blogg.no » Vicci1

30.sep.2010

Allright, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her.. Og etter litt småhinting om liten aktivitet skal jeg prøve å få ned noen ord.

Det har skjedd så utrolig mye siden sist jeg var aktiv her inne. Alt for mye bra til at jeg har greid å fordøye det og kanskje dele det med andre. Kan jo nevne idrettstipend, kommet inn under SPU (hvor jeg får mye og god hjelp med alt fra ernæring til behandling - der Thomas, en dyktig behandler, holder til), blåst opp 190 lette kilo i bøy på trening og en rekke andre gode løft på trening. Ting som jeg aldri kunne tro skulle skje så fort, lett og overraskende. For ei jente som IKKE er vant til å få NOE på gullfat, kan det fort bli litt mye:)

 

Ellers var jeg på WEC sist uke. Fin tur med en herlig sterk gjeng! Klarte for første gang å veie bra på innveiing. Veide hele 67,17 kg og det uten å måtte sprengspise så ekstremt mye i forkant. Flott!! Måtte faktisk passe veldig på hva jeg fikk i meg til frokost da jeg veide 67.35 før frokost, og det var en ny opplevelse:)

Bøyen er jeg ikke helt fornøyd med. Ble stående med 180 kg. Det er ikke styrken det står på, det vet jeg. Det er hodet mitt. Så det er bare å jobbe med å bli tøffere, stole på egen styrke og ikke vende for tidlig!

Benken er jeg egentlig fornøyd med. Var ikke allverden med vekter (95 kg), men jeg fikk satt kortison uka før og hadde ikke fått testa skuldra i det hele tatt før jeg løfta på WEC. Legen var redd jeg skulle ryke ei sene siden den er svak etter sprøyta osv osv, men jeg røyk ikke noe. Valgte å løfte safe, og viktigst av alt; SÅ DEILIG Å KUNNE LØFTE TEKNISK BRA!!!

Marken er jeg kjempefornøyd med. Fikk 182,5, det er 7,5 kilo, og det var såpass lett at mens jeg venta på "down" signalet lurte jeg på om jeg ble diska om jeg dro enda en rep, hehe. Artig å dra siste mark i gruppa. Den følelsen skal jeg ta vare på!! :p

Totalt ble det tangering i bøy, 5 kg unna pers i benk, 7,5 kg pers i mark og 7,5 kg pers totalt.  Skulle hatt mer, MEN det er ikke noe å tenke på nå. Nå er fokuset satt mot VM. Da SKAL bøyen sitte!! Resultatet er jeg altså delt fornøyd med, men artig å få gull!

Satt i gang med treningen mandag, og det er helt frustrerende hvor tungt alt føles.. Håper det går over fort!! Kan ikke huske jeg har vært så støl som jeg er nå.. Skuldra funker, men det er langt fra optimalt. Håper jeg klarer å holde den nogenlunde i sjakk fram til VM.

 

 

 

Trening, mentalt.

Mental trening er noe jeg mener er utrolig viktig å ha høy fokus på. Det kan i mange situasjoner være helt avgjørende for ens prestasjon om man har et bevisst fokus på det mentale. Og jeg lurer fælt på om trenere rundt i Norges idrettsland er flinke til å sette fokus på dette.. For å meste metal trening kreves det lang og hard jobbing, akkurat som med fysisk trening, det er ikke gjort på 1-2-3. 

Rett før mitt første Jr-VM satte jeg i gang og skulle spreng-trene på mental trening fordi jeg skulle være så forberedt som jeg bare kunne, endte opp i kaos i hodet og fikk ingen nytte av noen ting. Orket ikke tenke mer på mental trening, da jeg trodde det ikke var noe for meg. 

Etter at jeg tidligere i år røk ut fra EM i min beste øvelse , ble jeg satt helt ut og endte opp med å bli livredd for å gjøre en knebøy.. (når man tenker på vei ut til platten at "dette går ikke".. nei da går det bare ikke..) 0 selvtillit var igjen i meg.   
Fikk fullstendig angst av å forestille meg selv på platten igjen. Sånn kunne jeg ikke ha det, tenkte jeg. Prøvde å tenke positive tanker. Prøvde å se for meg et lett og vellykket løft. Prøvde å se for meg at jeg satte meg dypt og blåste vektene opp med masse trykk. Prøvde å se for meg 3 hvite lamper. Men uansett hvor hardt jeg prøvde, endte alt i en eneste stor katastrofe. De negative tankene hadde fullstendig overtaket på meg, og etterhvert som jeg ble oppmerksom på dette ble jeg faktisk litt overrasket, og fikk en faen i meg som sa "ikke pokker om DET skal være det som feller meg"  

Jeg begynte gradvis å fortelle meg selv i forkant av tyngre bøy-økter at det kom til å gå bra, at det ble lett, og at jeg gleda meg til å trene, men slet med at de negative tankene HELE tiden tok over. Utrolig irriterende!! 
Etterhvert begynte dette å synke inn, men jeg la ikke merke til det selv. Ikke før jeg skulle ha ei draktøkt for noen uker siden. Jeg kom på trening og traff på H som skulle hjelpe meg. Han sa bare "dette blir bra!!", som han alltid påstår i forkant.  Og jeg svarte "JA!! Jeg gleder meg faktisk!" 
Rett etterpå måtte jeg stoppe opp og nesten ta min egen temperatur for å sjekke om jeg var frisk. Jeg bruker å si/tenke langt mer negative ting, men denne gangen kom det helt naturlig og jeg mente det virkelig. Hvorfor?? Jo, fordi jeg hadde jobbet lenge og hardt med å gradvis gi meg selv positive innputt. Og det funker!! For det ble gøy, det ble lett og det ble bra! 

For første gang kan jeg med hånda på hjertet si at jeg GLEDER MEG TIL NESTE KONKURANSSE! Og det er så deilig å mene det!:)  Jeg føler jeg har større kontroll på det mentale. Men, jeg er ikke i nærheten av å være i mål enda.. Vet aldri hva som skjer når dagen faktisk står for døren. Men akkurat det er ikke noe jeg kan gjøre med nå, nå skal jeg bare fokusere på det positive, føle på det, nyte det, og la det gro. 

Jeg ønsker bare å avslutte med å vise til et lite eksperiment som er beskrevet i boken "Best når det gjelder" av Willi Railo. 
Gå bort til nærmeste vegg og still deg med ryggen 15 cm fra veggen. Lukk øynene og la hjernen arbeide helt passivt en stund med tanken: JEG FALLER BAKOVER!

Om du ikke har prøvd dette før, gjør det før du leser videre:)

Hva skjedde? Jeg ble helt paff da jeg plutselig lå bak i veggen. Prøvde en gang til, og merket at alle musklene spente seg for at jeg ikke skulle falle.. men jeg falt likevell. SÅ kraftig er tankenes kraft! Fascinerende..
Kroppen reagerer i følge ordrene i tankene. Musklene får ubevisste impulser, og derfor er det så viktig å lære seg til å nyttiggjøre seg av denne delen under trening/konkurranse!!


...

Jeg er jo helt fraværende fra denne bloggverdenen for tiden...

Er i gunnen ikke så mye å rapportere.. Denne uken har jeg veldig lett trening, men det er like greit da jeg har hatt 2-3 tunge uker på rad.

Uke 2 skulle jeg gjøre en knebøy med knebind. Var utrolig gira og meget bestemt på å sette meg skikkelig. Siste jeg tenkte før jeg satte meg var "rumpa skal NED, helt NED!" And, so I did!
Endte med at jeg satte meg så dypt at stangen på en eller annen merkelig måte begynte å skli nedover. Jeg tviholdt på stangen (utrolig teit av meg, som om at jeg greier å holde såpass med vekter med bare 2 fingre), men det var jo helt umulig. Armene ble vridd og stangen endte i en bicepscurl på han som stod bak. Haha.. Og deretter gikk stangen, hjelper og meg over en benk som stod bak der igjen. Det var atpåtil rett etter min første behandling for skuldrene og jeg hadde fått streng beskjed om å holde de i ro.. Og behandler kom tilfeldigvis for å trene akkurat da og fikk med seg hele hendelsen. Det var den roen på skuldrene...:) Gikk en uke med følelse av at begge armer var satt inn i ei kjøttkvern helt opp til skuldrene.
Og det var jo akkurat DET jeg trengte, jeg som har fått en mental utfordring i bøy etter EM og er i tillegg livredd for å miste stanga etter at stangen er flyttet lengre ned. Men, jeg er meget fornøyd med at jeg klarte å refokusere og gjennomføre de siste, og enda tyngre settene med stil!
Forresten, jeg skulle saksøkt senteret for dårlige stenger. Er jo livsfarlig!! Og jeg har kommentert sikker 10000 ganger at stengene er altfor glatte.. Da skjer slike ting. Det er en prøvelse å trene tunge bøy med utstyr... Enten går det bra, eller ikke. Ikke bra for min del.. Jeg trenger å føle sikkerhet. Vurderer å kjøpe inn ei egen stang.. *drømme*

Uke 3, sist uke, hadde jeg bøy med utstyr. Dette gikk bra. Var på 185 kg (5 kg over stevnepers) med en helt ny drakt. Drakten gav lite og ingen trykk i hoftene (må nok syes inn), men likevell var 185 lett! UFATTELIG deilig. Gikk som en liten dritunge resten av treningen og gliste som om at jeg hadde vunnet en million. JA, det føles faktisk så deilig!

Vet ikke hvordan treningene ser ut videre framover i ukene mot WEC enda.. Men håper det blir bra.
Mål-vektene jeg skal løfte på WEC er jeg veldig sulten på, men benken tar jeg med en klype salt og tenker at bare jeg får et godkjent løft er jeg fornøyd. Må bare bli sånn inntil videre.
Sist uke var jeg fratatt all benkpress, og nå trener jeg all benk til kloss. Kjedelig å ikke få gjort øvelsen i sin hele og fulle bevegelse.. Plages også med at jeg er fullstendig ustabil på venstre side i løft, og at det er helt umulig å trene teknisk bra..

Og det er ikke lenge til WEC nå.. Ukene går så sykt fort.. Nå er det bare 1 mnd igjen tror jeg.. På terminlista er datoen 17-19 sept. På deltakerlista er datoen 24-25 sept.. Jaja..
For å se hvem som skal delta, om det er av interesse, kan dere gå inn på følgende adresse;
http://www.europowerlifting.org/results.html
Klikk inn på linken som står under "entry list"

Scapula status

Ja, hva var nå den igjen? Hele skulderen på venstre side er i allefall fullstendig usabil (og all den stabilitetstreninga jeg at gjort... bah! Ble litt sjokkert, trodde jeg var så himla stabil). Og når jeg er i bunn av et løft i benk, blir et ben presset mot et annet (tror jeg) fordi det er blitt noe skjevstilling, og jeg får lammende smerter. Alt på grunn av en teit betennelse! 

Nå ligger jeg og gjør min daglige hjemmelekse; Et rulla håndkle under øvre rygg mellom skulderbladene. Og sånn skal jeg ligge hver dag i 10-20 min. Jeg skal også tøye pec. minor.. Og det er visst ikke helt enkelt uten hjelp.. Noen som har noen tips? Jeg er helt blank.. 
Ellers var jeg til min første trykkbølgebehandling i dag. Ble litt satt ut da jeg fikk beskjed 2 timer før. Dette er jo noe jeg har gruet meg til lenge, og følte jeg trengte litt forberedelse for å psyke meg opp haha. Dessuten hadde jeg benkskjorte i dag, noe jeg hadde sett fram til.. 
Men må jo bare prioritere! Den treningen jeg gjør nå, med skulderens tilstand, gjør meg ikke sterkere (heller svakere) og behandling ene og alene kan (forhåpentligvis, om jeg blir bedre) gjøre meg sterkere.. 
Trykkbølgen var jo ikke så vond.. (og tro meg, jeg var nervøs før start:p) Men, jeg mistenker at det ble satt på svak styrke første gangen. Så, jeg har ingen planer om å glede meg til neste. 
Er nå fratatt all benkpress denne uke, og har fått en ny time trykkbølge på fredag. 


Jeg krysser fingrene for at det blir bedring. 

Jeg lever!

Nå er det jo år og dag siden jeg har skrevet noe her inne. På denne årstiden vil jeg helst bare nyte sol og varme, som den sommerpiken jeg er. 

Har hatt en ukes treningssamling i Brumunddal, som ALLTID er gull verd. Vi er så heldige som får denne muligheten, synes jeg! Kunne skrevet masse om uka der nede, men i korte trekk;
- Et lokale stappet med kun herlige styrkeløftere. 
- Gledelig gjensyn med T og T, og selvfølgelig ALLE de andre! 
- God økter, som alltid der nede.
- Mange gode løft! 
- Trulte, ei mus i hytteveggen som bestemte seg for å gnage akkurat der hvor jeg skulle sove, og holde meg våken gjennom natta. Vi ble venner tilslutt, da hun skjønte at å gnage kl 02 på natta ikke var snilt gjort mot meg. 
- Våkne av at høyhester og nattsvermere er under dyna mi. GRØSS, hyl og vræl og selvfølgelig ble de andre vekket av det...:/
- Årets første og sikkert siste bad <3
-  Måtte bruke et lite hyttevindu som dør i et døgn, da vi glemte nøkkelen i en bil. Det var interessangt når man måtte opp og ut for å tisse på natta, og samtidig skulle prøve å være stille så ikke de andre ble vekket..

Ellers hadde jeg bursdag på lørdagen, noe jeg ikke liker å rope så veldig høyt om. Men likevell har jeg fantastiske venner som husker på meg. 
Fikk faktisk en time hos en tatovør i en gave! Jeg har i mange år gått rundt og hatt lyst på en spesiell tatovering, men aldri fått fingeren ut. Dette har min gode venninne skjønt, og fiksa en time for meg. Så nå er det bare for meg å møte opp! Perfekt! Jeg gleder meg masse!! :) Det er egentlig litt farlig å ta tatovering. Etter min første ble jeg avhengig. MÅ bare ha en til. Har bare 2 da.. men det kan gå galt om man ikke holder seg litt skinnet. Er ikke pent med for mye! :)

Har funnet en genial måte å varme opp i bøy på! Det er nok hverken så genialt, eller nytt. Men det var det for meg:) Jeg fester et strikk rundt knærne, stiller meg i vanlig bredde og bøyer. Det er faktisk kjempetungt, men hovedgrunnen til dette er å vekke til livet den muskulaturen som skal holde knærne ut, og bevisstgjøre meg selv til å jobbe for å få knærne ut. Kommer nok til å bli kjempestøl i minigluteus i morgen:) 

Har også fått fikset en time til en skikkelig undersøkelse for skuldra mi. Det er nå eller aldri. Har vært prat om både sprøyte og trykkbølge. Men behandler nekter meg å ta sprøyta, men lovet at han kunne vurdere trykkbølge om han så at det var siste utvei.  Den kunne visst ikke gjøre like mye skade som sprøyta (som også bare er midlertidig smertelindring, som han sa). 
Jeg håper virkelig at han kan finne ut av hva som feiler den og hva jeg kan gjøre. For jeg er møkk lei av å ha smerter hver dag, møkk lei av å benke og kjenne at det egentlig er kjempelett, men får ikke til noen ting fordi smertene hemmer meg og det er utrolig frustrerende å aldri ta et skritt videre i benk. 
Eller som Sjefen sa "Du får bare ta 250 i bøy og mark, så driter vi i benk" Hehe.. Jadda, hadde det bare vært så vel!! 

Deilig 1 sommerdag!!

I dag har vi hatt vår første gode sommerdag etter min mening. Sol og varmt... eller varmt nok!

Startet dagen med å forberede og lage ukens middager. Det tar litt tid.. men for at jeg skal greie å fullføre denne matplanen min har jeg kommet fram til at søndag blir middags-lage-dagen. Jeg har overhodet ikke tid til å styre med dette midt i uka. Så, for å få i meg den berømte middagen hver dag, så lager jeg 6 middager på en gang, og fryser ned:) Smart! 

Deretter ble det litt kos ute i sola og min lille vovve var på katte-jakt, som vanlig. Toyas store lidenskap!

På ettermiddagen ble det hundetreff på et stooor gressplen. 1 chihuahua, 1 boston terrier og en liten valp. De fikk løpe rundt og leke, og det var jo selvfølgelig kjempestas for dem! :) Menneskene satte i gresset og sola seg med musikk og godt selskap.

Deretter ble det en liten alternativ økt;
5 markløft
5 highpull
5 vendinger
5 pushpress

dette gjøres på sammen vekt, i ett, med pause på 1 min i mellom slagene. 

Ekstremt fjernt å løfte 45-50 kg i markløft, så det ble mest bare en fin start på resten (og en lengre pause..:). Men highpull ble en utfordring på de vektene. Vendingene var ikke noe problem, mens pushpress ble gjort greit selv om det ble tungt nok pga min elendige kondis.

Ikke tunge vekter, men ei grei utfordring på kondisjonen min på en hviledag. 
Det er av og til litt artig å gjøre sånne ting. Man kan variere mellom alle mulige øvelser. Men jeg fant ut av disse øvelsene hang veldig greit sammen. Tok godt på hele kroppen:)

Jeg som HATER søndager, fikk en ok søndag likevell. Takk sola! 

=)

Dagene går så fort at jeg lurer på hvor juni og snart halve juli ble av.. Kanskje det er fordi jeg har det litt bra for tiden! Tiden går jo, som kjent, fort når man har det gøy!

  • Jeg liker meg på jobb (er litt trist i dag for at det er helg, vil på jobb i morgen også!! Crazy woman!!), jeg begynner å takle dette legespråket bedre og bedre, og klarer faktisk å jobbe uten terminologi-bibelen...  av og til. Og det er bra da!:)
  • Treningen er en helt ny opplevelse. Trykk og krutt så det tyter ut av ørene på meg. Det kan på dårlige dager føles litt ubehagelig, da jeg har en ukjent diagnose kalt "avhengig av å føle seg sliten etter trening". Jeg blir gal av å ikke få bruke opp alle loppene i blodet. Jeg er overhodet ikke vant til dette. Har trent på små/ingen marginer siden jeg startet med trening, og for meg er det ikke normalt å gå rundt som en energibome, aldri bli sliten, føle at jeg kan løfte 100 kg mer enn det jeg skal gjøre den aktuelle økta osv osv..Men, stort sett en meget god følelse, da jeg er skråsikker på at jeg høster goder av disse loppene på sikt. Alt føles rett og alle sett utføres pent. Det er jo noe å bli glad for:)
  • Jeg gleder meg som et forventningsfult søtt lite barn barn på julaften til å blåse opp... 200 kg i knebøy!! <3
  • Det er faktisk sommer, og selv om den nesten har vært helt fraværende her i nord, så er det sommer!! Jeg trenger ikke kle på meg halve klesskapet for å lufte voffsen eller hente posten. Jeg kommer meg uten problemer fra A til B uten å risikere livet mitt på is og skitt. Jeg er en sommer-pike og kommer alltid til å være det. Mistenker storken for å ha levert meg til feil plass, siden jeg går rundt og mistrives 8-9 mnd i året!
Ellers er jeg begynt på oppkjøring. Fikk bare tilsendt 2 uker med 12 økter på. Ingen målsetting for neste periode, og kan heller ikke sniktitte framover i ukene for å se etter noen heftige økter jeg kan glede meg til. Så jeg får bare trene ut den neste uke også, så håper jeg at jeg får noe å sikle etter, etter det.


Forresten, gutter og jenter! Når dere trener, og oppdager at andre stirrer, hva føler dere da? Jeg har, i tillegg til diagnose "avhengig av å føle seg sliten" også en diagnose kalt "desverre kort lunte når det skal trenes". 

Skjønner meg ikke på meg selv, var ikke sånn før. Men nå skal det ikke mye til før jeg blir sinna og føler meg aggressiv inni meg. Hva skjer, liksom? Og da KUN når jeg trener.. Jeg trives ikke med det, men jobber med å bruke sinnet aktivt under selve løftinga, og DET funker;) Har desverre hendt at flasker har blitt drefset fra den ene delen av treningslokalet til den andre delen, knuste shakere, blåflekker på tærne da jeg har kastet ei vekt på meg selv osv osv. Jeg har lært meg å takle dette nå i den senere tid. Jeg greier å utnytte den følelsen (eller hva det nå enn er) jeg får til å mobilisere enda bedre på trening, men noen ganger river det ekstra inni meg, og det er bare slitsomt siden jeg må roe meg ned annen hvert sekund.. 

Så over til poenget; Hva f.... er det som feiler folk som tror at det er OK å glane på andre, særlig når de andre faktisk legger merke til det og prøver å signalisere at "hey det er frekt å stirre!!!" uten at det blir tatt særlig seriøst. Jeg KAN seriøst ikke klikke på disse menneskene, men det har vært like før enkelte ganger. Det er så frekt at jeg kunne eksplodert, eller jeg eksploderer hver dag inni meg, men jeg mener EKSPLODERT! Jeg driter i om de synes jeg er rar, fæl, svak, sterk, fin, lite feminin, har hull i tightsen jeg trener i osv osv. Man stirrer bare ikke. 
Og dere pinglete rosa barbie-jenter som står 2 og 2 med mascara, pushup-BH og pålimte øyevipper og hvisker, kikker og hvisker litt til... jeg får bare mer ut av treningen min om dere har en mening om meg. Det betyr jo at jeg ikke er som så mange andre, altså som en av dere! Men dere burde seriøst gå til skolering av n-o-r-m-a-l folkeskikk! 

Håper alle mine ytterst få og nydelige lesere har en fantastisk sommer! <3

Jobb og trening og sånt

Ny jobb:)
Første dagen i ny jobb er unnagjort.. PUH! 

Sitter på kontor i 9 etg. med store vinduer og utsikt over hele byen og vel så det! Trivelige medarbeidere, og mye fin og ufin humor fram og tilbake. Da koser jeg meg. Får helt fnatt av überseiøse mennesker som aldri kan være morsom. Manmå le litt, ellers blir man syk, tror jeg:) 

Jeg trodde jeg var flink til latinske ord og uttrykk.. meeeeeeen, nei! Hjelpe meg jeg har så mye å lære.. Men det er utrolig spennende, og jeg har lært masse nytt allerede!! 
Dagen gikk utrolig fort. Når kl var nøyaktig på "hjem-tid" måtte de komme å gi meg beskjed om å dra.. hehe.. Og jeg som trodde vi akkurat var ferdig med lunsjen..

Jobben i mitt hjerte:
Da jeg kom til trening ble jeg stående litt i resepsjonen og prate med en kollega (jooooo!!! De er mine kollegaer, alltid), og det dukket opp noen spm/caser han måtte løse for en kunde. Jeg holdt på å klø meg ihjel for ikke å steppe fram og ta saken i egne hender. Det er jo min jobb!! Jeg vil!!! Huff, kommer til å ta lang tid å venne seg av at jeg ikke har noe ansvar i resepsjonen der borte lengre.. 

Trening:
Ellers går treningen skremmende bra.. Blir nesten litt gal i hodet av å ha så mye overskudd! Må jo snart få ta i litt!! Tok faktisk 2 sett med 3 reps og 80kg i benk, og det var så lett at jeg kunne nyse vektene opp. Da jeg løftet siste rep, lo jeg faktisk, sånn halvveis i løftet. Dette er ikke de tyngste vektene i benk, men jeg har faktisk ikke hatt mulighet til å kjenne på disse vektene på 1 år nå, pga skuldra som har vært så smertefull at når jeg var i bunn av løft på bare 60kg+, slo muskulaturen seg rett og slett av! Prøv da å løft benk, med helt død stang som ligger synket ned i brystet, og vonde skuldre som gjør at du ikke greier å ta i engang..  

Jeg aner ikke hvorfor jeg plutselig kan benke! Langt i fra problemfritt enda (har lagt til meget ufine vaner, rett og slett for å få opp stanga på tross av smerter), men jeg sitter ikke med tårer i øynene etter hvert sett!! Det er så D E I L I G. Jeg har ikke gjort noen endringer annet enn å tøye litt. Men jeg har spist, mye fett blandt annet.
Mat folkens.. MAT!!!! Mat er min nye, høyt verdsatte venn! Haha (Er inni mellom, ca 5 ganger om dagen, litt bitter på meg selv for at jeg ikke fant dette ut for lenge siden....)

Visste du at:
Visste dere forresten at tyggisen er fra Midtøsten og der om kring? Jeg er så heldig å ha en fantastisk venn som av og til glimter med slik nyttig info! :) Og siden jeg er en levende tyggisoman, så er det artig å vite. Juhu!

Bruker du snop eller?

Må bare fortelle om en mann ved navn "Tyggis", som har trent der jeg trener i alle år.
Hva han egentlig heter må gudene vite. Han er i allefall i fra Albania eller Russland eller Ukraina eller noe sånt? Tyggis har blitt hans navn fordi han tygger tyggis hele tiden på trening. Vi har forresten mange som heter mye rart på trening. Feks: "Tren bein for faen" (hun bygger bare overkropp, har helt glemt at det ser bra ut med rumpe/lår som står i stil med resten), "Russern" (russisk!), "Brownie" (veldig glad i å ta sol), "Stinky" (ligger i navnet.. han stinker i hele rommet, og vasker aldri klærne sine), "Tjoms" (utorlig treg, bruker 1 time på å gjøre 3 sett i bøy) osv osv. Ganske harmløse navn, men greit å vite hvem det er man prater om når man ikke kjenner navnet:)

Tyggis er svin-sterk! En skikkelig bøs eldre mann. Og veldig interessert i meg og min trening. Den første gangen han kom bort og pratet til meg sa han "Jeg vil se deg på toppen av pallen en dag!! Det vil vi alle, det skal du vite!" Wow tenkte jeg.. aldri pratet med fyren før, hvordan vet han hvem jeg er/ hva jeg gjør..
 
I går kom han bort til meg og spurte hvordan ting gikk på trening, og han lurte på om jeg ble sponset. Fortalte at jeg ble sponset med kosttilskudd, og da kom oppfølgingspørsmålet; Åja! Får du anaboler også da eller?? Hvorfor ikke? Vet du egentlig hva det kan gjøre med deg? Vil du ikke bli best? 

WHAT?

Jeg holdt på å sette vannflaska i halsen! Hva er det folk tror? Og jeg spurte han selvfølgelig om det. 

"Alle bruker" , sa han. I vektløfting og styrkeløft verden over. Alle bruker! Alle vet det, og alle bruker!

Ok! Alle har vi hørt om folk som bruker, og at noen land kanskje ikke har hatt den beste antidopingholdningen..
Men jeg går aldri rundt og fokuserer på det! Ingen er skyldig før det motsatte er bevist. Og når jeg løfter mot andre, tenker jeg jo ALDRI at de er/har dopet seg! Det vet jo ikke jeg noe om! Jeg skal slå dem til slutt uansett. Jeg skal bare trene bra først.

Norge har også en ekstremt god holdning innen antidoping. Vi blir testet både i og utenfor konkurranse og kan med hånden på hjertet si at VI ER RENE! Alle sammen! Og, er ikke det litt kult da! Når mange av oss kjemper i mot toppen av verdensklassen, når "alle er dopet"?
In your face!

Update

Dagene går så fort!!
Nå er vi snart i juli, og sommeren har vi ikke sett snurten av her i nord..:/

I morgen er det min siste dag på min kjære arbeidsplass som ligger meg dypt i hjertet.. Det er så tungt å vite at når jeg forlater her kl 16, så skal jeg ikke tilbake.. på en stund!
Det blir sikkert bra for meg å få litt miljøforandring, ny utfordringer og ikke minst kun dagjobbing.. og bla bla bla..
Men ifølge visse fugler så kan jeg kanskje vente meg noe enda mer spennende i nær framtid!! Noe som ligger ganske så nært drømmemålet mitt i arbeidslivet. Så, jeg svelger lett noen kameler for det:)

Mandag starter jeg min oppkjøring mot WEC! Jeg er spent på å se målene jeg skal, SKAL ta.
Katanaen kom i posten forrige uke. Jeg har ikke testet den, men prøvde å kle den på meg hjemme. SYKT, sier jeg bare. Og dette skal jeg løfte med!? Hehe..  Heldigvis kommer det enda ei om 1-2 mnd, som er custom-sydd og litt bredere i brystet. Jeg er så ufattelig spent på om jeg fikser denne typen.

Vekta mi gikk rett til værs sist uke, det var en spesiell opplevelse. Ikke minst på trening!
Men så datt den litt ned igjen (og DET kjentes også på trening.. for en forskjell det er å trene på ei mer "riktig" kroppsvekt), for så å komme litt opp igjen denne uken. Kan ikke slappe av med spisinga, nei! :)

I dag reiser R ut i 2 uker. Jeg bare "gleder" meg til å tilbringe 2 uker med hunden min Toya, alene. Hun blir alltid så sur og snurt når R er borte. Skjønner det ikke. Vanligvis er det full liv i den lille kroppen hennes, spretter fram og tilbake og er lys våken fra morgen til kveld. Men når jeg er med henne er hun kjip og overhodet ikke interessert i annet en å grave hodet ned i kurven sin og ligge der, i protest virker det som. En 2 uke lang protest mot meg!
Hehe,, men hun er søt da. Og veldig unik! <3
Les mer i arkivet » September 2010 » August 2010 » Juli 2010
hits